25 eksempler på underveisvurdering du kan bruke på nett

De fleste lister med eksempler på underveisvurdering er skrevet for et klasserom: små whiteboards, tommelen opp og en runde mellom pultene. På nett forsvinner halvparten av dem. Du kan ikke se elevens skrivebok, og et nikk i en liten videorute forteller deg svært lite. Det du kan gjøre, er å be hver elev svare på sin egen skjerm og se svarene komme inn.

Her er 25 eksempler som fungerer i nettimer, enten du underviser én elev, en liten gruppe eller en klasse på 30. Hvert av dem sier hva eleven gjør, hva du ser, og når det passer best: i starten av timen, midt i, på slutten eller som lekse. Vil du ha teorien først, kan du lese vår guide til hva underveisvurdering er. Dette innlegget er den praktiske følgesvennen: ideer du kan bruke i morgen.

Slik leser du disse eksemplene på underveisvurdering

Eksemplene er gruppert etter hva eleven gjør: velger, skriver, tegner, snakker, sorterer eller leverer arbeid på papir. Det betyr noe på nett, fordi svartypen avgjør hvilken kunnskap du får om eleven. Et flervalgssvar forteller deg hvilken misoppfatning en elev har. En tegning viser hvor metoden gikk galt. Et opptak forteller deg om eleven kan si det uten å lese.

Dylan Wiliam og Marnie Thompson oppsummerer den «store ideen» i underveisvurdering som å bruke kunnskap om læringen til å justere undervisningen. Så for hvert eksempel bør du bestemme på forhånd hva du skal gjøre med hvert sannsynlig svar. Hvis du ville fortsatt uansett, gjør ikke spørsmålet jobben sin.

Velge: raske sjekker med fasit

1. Et hengselspørsmål

Still ett flervalgsspørsmål der hvert feil alternativ svarer til en kjent feil. For 0,3 × 0,2 gir du alternativene 0,6, 0,06 og 6. Du ser fordelingen på sekunder og vet hvem som multipliserte desimaltallene som om de var hele tall. Når: midt i, før du går videre til neste steg.

2. Sant eller usant, og så hvorfor

Gi en påstand av typen Sant / usant («En tyngre gjenstand faller fortere»), fulgt av et kort fritt svar der eleven gir grunnen. Elever som gjettet riktig med feil begrunnelse, avslører seg med en gang. Når: starten.

3. Velg det første steget

I stedet for å spørre etter svaret spør du hvilket steg som kommer først: «For å løse 3x + 5 = 20, hva gjør du først?» Svaret forteller deg om eleven har en metode eller gjetter. Når: midt i.

4. Velg alle som passer

Bruk flervalg med mer enn ett riktig svar: «Hvilke av disse er primtall?» En elev som krysser av for to av de tre riktige, har delvis kunnskap, noe et spørsmål med bare ett svar ville skjult. Når: midt i eller på slutten.

5. Forutsi før du viser

Før en demonstrasjon eller et kort klipp ber du elevene forutsi hva som vil skje. Når de har forpliktet seg, følger de bedre med, og forutsigelsene viser deg hva de trodde før du underviste i det. Når: starten.

Skrive: korte svar, tall og formler

6. Tre spørsmål til repetisjon

Åpne med tre spørsmål med kort svar: ett om forrige time, ett om forrige måned, ett om noe eldre. Godkjente svar rettes når de kommer inn. Når: starten av hver time.

7. Fyll inn det som mangler

Skriv en setning der nøkkelordet mangler: «Planter lager glukose ved ______.» For språklærere er dette en rask måte å sjekke en verbform på: «Yesterday she ______ (go) to the market.» Når: starten eller midt i.

8. Anslå først

Be elevene anslå 19,8 × 5,1 før de regner ut. Et Tall-spørsmål godtar ethvert svar innenfor feilmarginen du setter, så et fornuftig anslag på 100 teller, mens et vilt anslag skiller seg ut. Når: midt i.

9. Skriv formelen

Med et Matte-spørsmål skriver elevene inn et uttrykk på et mattetastatur: faktoriser x² + 5x + 6, eller løs v = u + at med hensyn på t. Du ser hvem som har riktig form. Når: midt i eller på slutten.

10. Én setning, med egne ord

Still et spørsmål med fritt svar og en streng grense: «Forklar med én setning hvorfor is flyter.» Korte svar er raske å lese gjennom for en gruppe og avslører vag forståelse. Når: slutten.

11. Lag prøvespørsmålet

Be hver elev skrive ett spørsmål de mener bør komme på neste prøve, med svar. Svake spørsmål avslører ofte hva de tror er viktig. Når: lekse.

Tegne: utregninger, figurer og grafer

12. Vis utregningen

Still et Tegning-spørsmål som «Løs 3x + 5 = 20. Vis utregningen.» Elevene skriver med fingeren eller en pekepenn, og utregningen dukker opp på skjermen din mens de skriver.

Du ser metoden, ikke bare den siste linjen, så du kan skille eleven som trakk fra 5 fra den som delte på 3 først. Når: midt i.

13. Sett navn på bildet

Legg til et bilde å tegne på: en figur av hjertet eller en setning. Elevene setter navn på delene eller markerer den trykksterke stavelsen. Når: midt i eller på slutten.

14. Skisser grafen

«Skisser y = x² − 4 og marker hvor grafen krysser aksene.» En skisse forteller deg om form og skjæringspunkter på én gang, noe et skrevet svar ikke klarer. Når: slutten.

15. Plasser det på en tallinje

Legg en tallinje i bildet og be elevene markere ¾ eller −1,5. Feil plasseringer viser misoppfatninger om størrelse raskt. Når: starten.

Snakke: svar du må høre

16. Les høyt

Med et Lyd-spørsmål tar elevene opp et kort avsnitt. Du lytter etter uttale og flyt uten å be hver elev snakke foran gruppen. Når: midt i, eller som lekse for ESL-elever.

17. Forklar metoden din

Be om et opptak på 30 sekunder: «Forklar hvordan du løste spørsmål 3.» Elever som kopierte en metode uten å forstå den, sliter vanligvis med å forklare den. Når: slutten.

18. Øv på en muntlig oppgave

Gi en oppgave i eksamensstil («Beskriv et sted du liker å besøke») som lekse. Du lytter og svarer med en talemelding. Når: lekse.

Sortere, koble og sette i rekkefølge

19. Sorter i grupper

Et Sorter-spørsmål ber elevene dra elementer inn i grupper: fysisk eller kjemisk endring, eller substantiver og verb. Når: starten eller midt i.

20. Koble begreper til betydninger

Fem ord, fem definisjoner, i et Koble sammen-spørsmål. Det er raskt å lage og en tydelig sjekk av ordforrådet før du tar det i bruk. Når: starten.

21. Sett hendelser i rekkefølge

Bruk Sett i rekkefølge for fasene i mitosen eller stegene i en metode. Når: midt i.

22. Sett sammen en løst oppgave igjen

Gi linjene i en løst oppgave i tilfeldig rekkefølge. Elever som klarer å sette dem i riktig rekkefølge igjen, forstår hvorfor hvert steg følger av det forrige. Når: slutten.

Papir, filer og annen dokumentasjon

23. Bilde av utregning på papir

Noe arbeid hører hjemme på papir. Elevene skanner en QR-kode på skjermen sin og tar bilde av siden med mobilen. Bildet havner på spørsmålet du stilte. Når: midt i eller som lekse.

24. Lever et utkast

Et Filopplasting-spørsmål samler inn en disposisjon til en stil eller en labrapport. Les ett avsnitt, ikke hele teksten, og svar med ett neste steg. Når: lekse.

25. Se hvem som bruker hintet

Legg til et hint på et vanskeligere spørsmål. Elevene åpner det selv, og du ser hvem som brukte det. En elev som får det riktig etter hintet, er ikke på samme sted som en som ikke trengte det. Når: når som helst.

Hva du ser mens de svarer

Hvert eksempel over svarer til en spørsmålstype i LearnWorkly, og du kan se alle sammen på siden om spørsmålstyper. I direktevisningen fylles et rutenett med elever og spørsmål ut mens de jobber. Spørsmål med fasit rettes når svarene kommer inn, tegninger oppdateres strek for strek, og tomme celler viser hvem som ikke har begynt. Innsikt viser Vanlig feilsvar for mange spørsmålstyper, og det er ofte misoppfatningen du bør ta tak i neste gang.

Du bestemmer tempoet. Elevens tempo lar alle jobbe seg gjennom aktiviteten, og Én om gangen tar hele gruppen gjennom spørsmålene sammen. Det passer hengselspørsmål, fordi ingen ser neste spørsmål før du har sett på svarene. Deler du skjermen for å diskutere en feil, slår du på Skjul navn først. Du kan kjøre aktiviteten ved siden av en videotime, så elevene svarer på sin egen skjerm mens de fortsatt ser og hører deg.

For detaljer om oppsettet for hver type (som godkjente svar og feilmarginer), se hjelpeartikkelen om spørsmålstyper og når du bruker dem.

Bygg en time av eksempler på underveisvurdering

Du trenger ikke alle 25. En nettime på 45 minutter kan bruke fire:

• Start: tre spørsmål til repetisjon (6) og en koble sammen-oppgave (20).
• Midt i: et hengselspørsmål (1), og så vis utregningen (12) for elevene som valgte et feil svar.
• Slutt: én setning med egne ord (10).

Gi så én muntlig oppgave eller papiroppgave som lekse. Neste uke bytter du ut to eksempler med nye. Etter en måned vet du hvilke ideer for underveisvurdering som gir deg den tydeligste kunnskapen i faget ditt, og hvilke elevene dine tar på alvor.