Interaktiv time: lysbilder, spørsmål og spill i klassen
Slik holder du en interaktiv time fra klasseromsskjermen: en 50-minutters struktur med tider, hva som hører hjemme på hvert lysbilde og hvordan du bruker svar live.
LearnWorkly-teamet· Oppdatert 7 min lesing

En interaktiv time er en time der elevene svarer, bestemmer eller lager noe med noen minutters mellomrom, og der læreren bruker svarene til å styre hva som skjer videre. Den siste delen betyr mest. En time kan ha en avstemning på hvert tredje lysbilde og likevel være en forelesning hvis ingen endrer kurs når halve klassen tar feil.
Denne guiden handler om å holde selve timen fra klasseromsskjermen. Lysbildene dine er timens presentasjon, og spørsmålene, avstemningene, ordskyene og et kort spill ligger inne i den, i den rekkefølgen du underviser. Nedenfor finner du en 50-minutters struktur med tider, hva du legger på hver type lysbilde, og regler for hvordan du reagerer på svarene live. Den passer for interaktive timer for elever fra rundt 10 år og oppover, i alle fag.
Hva som får en interaktiv time til å fungere
De fleste råd om interaktiv undervisning ender opp med tre gamle ideer.
Små steg, så øving. I Principles of Instruction oppsummerte Barak Rosenshine flere tiår med klasseromsforskning. De mest effektive lærerne presenterte nytt stoff i små porsjoner, lot elevene øve etter hvert steg, stilte mange spørsmål og sjekket svarene til alle elevene, ikke bare dem som rakk opp hånda.
En suksessrate som er høy, men ikke perfekt. Rosenshine skriver at rundt 80 prosent riktige svar ser ut til å være det beste nivået under øving: Elevene lærer, og de blir fortsatt utfordret. Det gir deg en nyttig grense når du leser svarene live, og den kommer vi tilbake til nedenfor.
Korte bolker med gjennomgang. Du leser ofte at oppmerksomheten faller etter 10 til 15 minutter. Se på det som en tommelfingerregel, ikke en lov. I en oversiktsartikkel fra 2016 i Advances in Physiology Education sporet Neil Bradbury påstanden tilbake til et tynt grunnlag og argumenterte for at oppmerksomheten varierer mer med læreren, stoffet og elevene enn med klokka. Likevel er en bolk på 8 til 10 minutter fulgt av en oppgave en fornuftig rytme for de fleste klasser, fordi den tvinger deg til å sjekke før du bygger videre på noe.
En interaktiv time på 50 minutter, minutt for minutt
Eksemplet er en geografitime om isbreer for Year 8 (12–13-åringer).
| Tid | Fase | På skjermen | Elevene gjør |
|---|---|---|---|
| 0–5 | Inngang og pålogging | Tittellysbilde, så en ordsky | Blir med med koden og sender ett ord |
| 5–13 | Gjennomgang 1 | 3–5 lysbilder: én idé på hvert | Lytter, ser, noterer én ting |
| 13–16 | Sjekk 1 | Ett flervalgsspørsmål | Svarer alene, ser så klassens resultat |
| 16–24 | Gjennomgang 2 | 3–5 lysbilder, med et gjennomregnet eksempel | Følger stegene etter hvert som de vises |
| 24–28 | Sjekk 2 | En skisse eller et svar på én linje | Tegner eller skriver på enheten sin |
| 28–40 | Øving | Noen spørsmål på rad | Jobber alene, i eget tempo |
| 40–46 | Spill | Et kort quizspill om nøkkelordene | Spiller på mobilen |
| 46–50 | Oppsummering | En avstemning om hvor sikre de er og et avslutningsspørsmål | Vurderer seg selv, svarer på ett siste spørsmål |
Inngangen (0–5 minutter)
Begynn med noe alle elever kan svare på uten å ha lært noe ennå. En ordsky er ideell: «Ett ord: Hva tenker du på når du hører ‘isbre’?» Ord som «is», «kaldt» og «Antarktis» blir store; et og annet «dal» eller «erosjon» forteller deg hvem som allerede kan litt. Den fyller også tiden mens de som kommer for sent, logger seg på.
Gjennomgangsbolker (8 minutter hver)
Hold deg til én idé per lysbilde, med et bilde eller en figur som gjør mesteparten av jobben, og svært lite tekst. Bygger du opp en prosess, viser du den ett steg om gangen i stedet for å vise den ferdige figuren. To bolker på 8 minutter dekker mer enn én på 16, fordi sjekken i mellom fanger opp problemer før du stabler neste idé oppå.
Sjekker etter hver bolk (2–4 minutter)
Hver sjekk er ett spørsmål, rettet mot den mest sannsynlige misforståelsen. For eksempel fungerer «Hvilken form gir en isbre en dal?» med V-formet som galt alternativ godt, fordi mange elever allerede vet at elver lager V-formede daler. Bruk et flervalgsspørsmål når de gale svarene er forutsigbare, og en skisse eller et svar på én linje når du trenger å se resonnementet.
Øving (10–12 minutter)
Deretter jobber elevene alene med fire til seks spørsmål, i eget tempo. Bland lette og vanskeligere spørsmål, og sett det spørsmålet du bryr deg mest om, først. Gå rundt i rommet mens svarene kommer inn.
Spill og oppsummering (10 minutter)
Et kort spill om nøkkelordene er en god gjenhentingsrunde når det nye stoffet er på plass. Avslutt så med en avstemning om hvor sikre de er («Hvor sikker er du på at du kunne forklart abrasjon for en venn?») og ett avslutningsspørsmål som forteller deg hvor du skal begynne neste time.
Hva du legger på lysbilder, spørsmål, avstemninger og spill
- Lysbilder forklarer og viser: modeller, bilder, gjennomregnede eksempler. Elevene skal aldri måtte lese et avsnitt fra tavla.
- Spørsmål med et riktig svar sjekker forståelse. De hører hjemme rett etter ideen de tester.
- Avstemninger uten riktig svar ber om en forutsigelse eller hvor sikre elevene er. De passer godt i starten av en bolk («Hva tror du kommer til å skje?») og på slutten av timen.
- Ordskyer samler forkunnskaper eller en oppsummering på ett ord. De egner seg dårlig til å sjekke et presist svar.
- Spill er for gjenhenting av noe som allerede er undervist. Unngå dem midt i nytt stoff, der fart betyr mer enn ettertanke. Poeng kan ta motet fra svakere elever, så la dem spille i lag eller under et kallenavn når forskjellene er store.
Slik reagerer du på svarene i øyeblikket
Bestem på forhånd hva du gjør med hvert resultat, så du ikke må improvisere foran 30 ansikter. En enkel regel bygd på Rosenshines 80 prosent:
- Rundt 80 prosent riktig eller mer: Si med én setning hvorfor det riktige svaret er riktig, ta opp det vanligste gale svaret, og gå videre.
- Mellom omtrent halvparten og 80 prosent: Elevene forklarer svaret sitt for sidemannen i ett minutt og svarer så på nytt. Det andre resultatet blir som regel bedre, og diskusjonen gjør den nye gjennomgangen for deg.
- Under halvparten: Stopp og forklar på nytt med et annet eksempel, ikke det samme lysbildet en gang til. Still så et tilsvarende spørsmål.
To vaner hjelper. Skjul resultatene mens elevene svarer, så ingen kopierer den høyeste søylen. Og når du diskuterer et galt svar eller en skisse, snakker du om svaret, ikke om hvem som ga det. Vil du ha flere måter å se hva hver elev tenker på, har listen vår med strategier for å sjekke forståelse 40 ideer.
Holde en interaktiv time fra LearnWorkly
Vil du vite hvordan du holder en interaktiv time uten å sjonglere programmer, samler LearnWorkly lysbildene og spørsmålene i én presentasjon. Du kan importere en PowerPoint (.pptx) og beholde animasjonene, importere en PDF der hver side blir et lysbilde, eller bygge lysbilder i redigeringsverktøyet med innholdslysbilder, lister og maler. Spørsmål, avstemninger, ordskyer og spill legges mellom lysbildene i den rekkefølgen du underviser.

For å holde timen trykker du Presenter. Lysbildet fyller projektoren, med påloggingsadressen og koden øverst og en QR-kode ved siden av lysbildet. Elevene blir med på sin egen enhet uten konto, og skjermene deres følger lysbildene dine. På et listelysbilde kan du vise punktene ett og ett med piltastene, og en importert animert PowerPoint spiller av animasjonene klikk for klikk. Veiledningen til presentasjonsmodus går gjennom alle kontrollene, også fjernstyring fra mobilen på Pro-planen.
Reagere på svar på storskjermen
Verktøyene fra avsnittet over er innstillinger på hvert lysbilde: Skjul resultat på en avstemning holder diagrammet skjult mens elevene svarer, et quizspørsmål viser det riktige svaret og hvor mange som valgte hvert alternativ når tiden er ute, og Stopp innsending lukker et spørsmål. Clear all results lar klassen svare på nytt etter en diskusjon, og Vote · Discuss · Revote-lysbildet bygger steget «snakk med sidemannen, og svar så på nytt» inn i selve lysbildet. Til øvingsdelen kan du bytte presentasjonen fra presentatørens tempo til deltakernes eget tempo, slik at elevene jobber seg gjennom spørsmålene på egen hånd.
Det finnes rundt femti lysbildetyper i fem grupper: quizer, spill som Last One Standing, interaktive spørsmål som ordskyer og avstemninger, innholdslysbilder og integrasjoner. Raske riktige svar i quizlysbilder gir poeng til resultattavlen. Alt dette finnes på alle planer, også Free. Siden om interaktive timer i klasserommet viser en hel presentasjon for en time.
Begynn med én time
Du trenger ikke bygge om hver eneste time. Ta en du skal ha neste uke, del den opp i to eller tre bolker på 8 til 10 minutter, og skriv ett sjekkspørsmål til slutten av hver bolk, rettet mot feilen du forventer. Legg til en ordsky i starten og en avstemning om hvor sikre elevene er på slutten. Hold så timen og se hva svarene forteller deg.





