Live-retting: slik gjør du det i en klasse på 30

Live-retting betyr at du retter elevenes arbeid i timen, mens de fortsatt holder på, i stedet for å bære med deg en bunke skrivebøker hjem. Med åtte elever er det enkelt. Med en klasse på 30 faller det fort sammen: du blir sittende fast ved én pult, det dannes en kø ved kateteret, og når du kommer til bakerste rad, er timen over.

Slik trenger det ikke å gå. Lærerne som får live-retting til å fungere i store klasser, gjør tre ting annerledes. De planlegger en oppgave som kan rettes på noen sekunder. De beveger seg rundt i klasserommet etter en fast runde. Og de behandler det de ser som informasjon for de neste fem minuttene av undervisningen, ikke som dokumentasjon til senere. Denne guiden går gjennom alle tre, med de små rutinene som gjør det håndterbart en tirsdag ettermiddag med en Year 9-klasse (13–14-åringer).

Hva live-retting er, og hva det erstatter

I sin enkleste form er live-retting i klasserommet en hake, en kort kode eller et raskt spørsmål du skriver på elevens arbeid mens du går rundt. Noen skoler bruker en egen pennefarge til dette, slik at elevene ser hvilke kommentarer som kom i timen.

Det det erstatter, er såkalt deep marking: lange skriftlige kommentarer som skrives etter timen, ofte flere dager senere, og som elevene kaster et blikk på og sjelden gjør noe med. I 2016 la det britiske utdanningsdepartementets (Department for Education) Marking Policy Review Group fram tre prinsipper for retting: den skal være meningsfull, håndterbar og motiverende. Live-retting oppfyller de to første når det gjøres godt. Tilbakemeldingen kommer mens eleven fortsatt husker spørsmålet, og du er ferdig med rettingen når det ringer ut.

Forskningen på tilbakemelding generelt er sterk, men ujevn. Education Endowment Foundations (EEF) kapittel om feedback i Teaching and Learning Toolkit regner det som noe av det mest effektive en lærer kan gjøre, men advarer også om at noe tilbakemelding har liten eller ingen effekt. Verktøyet ser på tilbakemelding generelt og ikke på live-retting spesielt, så lærdommen fra EEF er denne: metoden betyr mindre enn om elevene får et tydelig neste steg og faktisk følger det opp.

Slik gjør du live-retting i en klasse på 30

1. Planlegg en oppgave du kan rette på fem sekunder

Live-retting mislykkes oftest allerede i planleggingen. Hvis oppgaven er et åpent avsnitt, tar det et minutt å lese ett svar ordentlig, og 30 svar tar en halvtime.

Planlegg derfor for fart. En kort utregning med ett svar. Én setning med et nøkkelord. En figur med tre merkelapper. Sett det viktigste spørsmålet først, slik at det du sjekker på første runde, er det som forteller deg mest.

En nyttig tommelfingerregel: Hvis du ikke ser med en gang om svaret er riktig eller galt, trenger oppgaven et mindre første steg.

2. Gå en runde, ikke etter en kø

Med 30 elever er køen den største tidstyven. Hender går i været, du går dit, og de samme seks elevene får mesteparten av oppmerksomheten din.

Velg en rute gjennom klasserommet før timen (for eksempel fra fremre venstre hjørne til bakre høyre) og gå den i samme rekkefølge hver gang. Si til klassen at du kommer til dem, så ingen trenger å rekke opp hånda. Hvis noen står fast før du kommer, går de videre til neste spørsmål og kommer tilbake senere.

Bruk høyst ti sekunder ved hver pult. Du ser etter én ting: Er det første svaret riktig? En hake, en prikk ved den gale linja eller én bokstav fra koden din. Så går du videre.

3. Bruk en kode i stedet for kommentarer

Å skrive hele setninger sinker deg og fyller siden. En kort kode som står på tavla, gjør samme jobben på en brøkdel av tiden. For eksempel:

• ✓ riktig, gå videre til ekstraoppgaven
• • en feil på denne linja: finn den og rett den
• U sjekk enhetene dine
• E forklar svaret ditt med én setning til

Elevene lærer koden i løpet av en uke. Prikken er det mest nyttige tegnet av alle, fordi den viser hvor de skal lete, uten å tenke for dem.

4. Sjekk fem, og bestem deg

Etter de første fem eller seks pultene vet du som regel om klassen har forstått. Hvis fire av seks har gjort samme feil, slutter du å gå rundt. Samle hele klassen, vis feilen (uten navn) og gå gjennom det steget på nytt i to minutter. Send dem så tilbake til arbeidet og start runden din på nytt.

Det er her live-retting gjør seg fortjent til tiden. Du har funnet en misoppfatning innen ti minutter etter at oppgaven startet, i stedet for i en bunke skrivebøker torsdag kveld.

5. Sett av tid til å følge opp

En markering ingen svarer på, er bortkastet. Bygg oppfølgingen inn i timen: de siste fem minuttene går til retting, i en annen farge, ut fra prikkene og bokstavene dine. Guiden vår om tilbakemelding elevene faktisk bruker har flere ideer til den tiden.

Der live-retting bryter sammen

Selv med en god runde har en klasse på 30 blindsoner.

Du ser aldri hele bildet på en gang. Når du kommer til bakerste rad, er elevene foran ferdige og har gått videre, og du husker ikke hvilke feil du så hvor.

Stille elever glipper. En elev som ikke skriver noe, ser lik ut som en som tenker, helt til du kommer bort.

Noe arbeid er vanskelig å lese over skulderen. Lange utregninger, grafer og håndskrift på skrå sinker deg.

Og det fungerer ikke når du underviser foran klassen. Hvis du viser et eksempel på tavla, går du ikke rundt i rommet.

Live-retting på skjermen

En direktevisning løser synlighetsproblemet ved å la arbeidet komme til deg. Hver elev svarer på en PC, et nettbrett eller en telefon, og svarene dukker opp på skjermen din mens de skriver, så ett blikk viser hele klassen.

I LearnWorklys direktevisning blir spørsmål med fasit rettet mens elevene svarer. I skjermbildet over har Callum og Hana de samme to røde rutene: Begge har ganget strekningen med tiden i stedet for å dele. Det er misoppfatningen du skal stoppe klassen for, og du oppdaget den uten å gå fra plassen din. Tomme rader viser hvem som ikke har begynt, så den stille eleven er synlig fra start.

Åpne svar og tegninger krever fortsatt din vurdering, men du retter dem på skjermen, ikke på papir. Du kan svare på et hvilket som helst svar med en kommentar, en talemelding eller en tegning oppå elevens utregning, og eleven ser det med en gang og kan svare. Med «Skjul navn» er skjermen trygg å vise når du går gjennom en vanlig feil med klassen.

Det erstatter ikke å gå rundt i klasserommet. De fleste lærerne som bruker det, går fortsatt rundt, men de går først til elevene skjermen viser at står fast, i stedet for å følge en fast runde. Hvis du underviser på en skole, viser siden for lærere hvordan du setter opp en klasse på noen minutter.

En rutine for live-retting du kan prøve denne uka

1. Velg én time og én oppgave med ett svar som kan sjekkes.
2. Skriv rettekoden din på tavla før timen.
3. Gå runden din én gang, ti sekunder per pult, og rett bare det første svaret.
4. Etter seks pulter bestemmer du deg: gjennomgå på nytt nå, eller fortsett.
5. Avslutt med fem minutter retting i en annen farge.

Prøv det i to uker før du vurderer det. De første timene føles trege. I den tredje uka forventer klassen at du kommer rundt, koden sitter i ryggmargen, og svært lite retting blir med hjem i veska.