Sjekk forståelse i nettundervisning: 9 teknikker

«Gir det mening?» er det vanligste spørsmålet i nettundervisning, og det minst nyttige. Nesten alle elever svarer ja. Noen fordi de har forstått, noen fordi de tror de har forstått, og noen fordi det føles kleint å si nei foran et kamera.

Å sjekke forståelse betyr å få bevis fra hver elev, ikke et nikk. I et klasserom kan du gå rundt og se i arbeidsbøkene. På nett må du bygge den oversikten med vilje. Her er ni teknikker som fungerer i én-til-én-timer og smågrupper på nett, og hvordan du får hver av dem ned på under to minutter.

Hvorfor det er enda viktigere å sjekke forståelse på nett

Når dere sitter sammen, fanger du opp mye uten å prøve: en rynket panne, en blyant som har stoppet, en elev som kikker på sidemannen. På nett forsvinner de fleste av disse signalene. Kameraet viser et ansikt, ofte med litt forsinkelse, og elevens arbeid ligger utenfor bildet på pulten.

Resultatet er at misforståelser rekker å spre seg lenger før noen oppdager dem. En elev som har blandet sammen «3x = 25» og «3x = 15», kan øve på feil metode i en hel uke. Forskningen som er oppsummert i Education Endowment Foundations veiledning om tilbakemelding, er tydelig: tilbakemelding har stor effekt når den er konkret og kommer i tide. Du kan ikke gi tilbakemelding i tide på arbeid du aldri har sett.

1. Bytt ut «noen spørsmål?» med ett nøkkelspørsmål

Et nøkkelspørsmål (hinge question) er ett godt valgt spørsmål ved et vendepunkt i timen. Feilsvarene er laget for å avsløre en bestemt misforståelse.

For eksempel, etter at du har undervist lineære likninger:

Hvilken av disse er en lineær likning? A) y = 2x + 1 B) y = x² − 4 C) y = 3/x

En elev som velger B, har et annet hull enn en som velger C. Still det som et flervalgsspørsmål som alle svarer på samtidig, se på fordelingen, og bestem om du skal gå videre eller forklare på nytt. Det tar tretti sekunder og forteller deg mer enn fem minutter med «gir det mening?».

2. Spør alle, ikke bare den raskeste eleven

I en smågruppe svarer den selvsikre eleven først, og de andre sier seg enige. Da lærer du hva én person kan. La heller alle elevene svare på sin egen skjerm før noen sier noe. Først da viser du svarene, helst uten navn, og diskuterer.

I LearnWorkly er dette direktevisningen: svaret til hver elev dukker opp i et rutenett mens de skriver, og du kan skjule navnene når du deler skjermen.

3. Se utregningen, ikke bare svaret

I matematikk og naturfag skjuler det endelige svaret mesteparten av informasjonen. «x = 8.3» kan være en slurvefeil på siste linje eller en misforståelse på første. Be elevene vise utregningen, og se hvor det går galt.

Elevene kan tegne utregningen på en berøringsskjerm, eller skrive på papir og sende et bilde fra mobilen. Vi har skrevet en egen guide om å se håndskrevet matte i nettundervisning hvis du underviser i et fag der utregningen betyr noe.

4. Be elevene forklare det tilbake

Be elevene forklare en idé med egne ord, i én eller to setninger. «Med dine egne ord, hva forteller stigningstallet til en linje deg?» er vanskeligere å bløffe seg gjennom enn et flervalgsspørsmål.

Korte skriftlige forklaringer er raske å skumlese. Se etter hovedideen i stedet for perfekte formuleringer, og velg ut ett godt svar som du leser opp (anonymt) som eksempel.

5. La elevene si det høyt, én om gangen

For språkelever er det å snakke selve ferdigheten. I en gruppesamtale kan likevel bare én person snakke om gangen, og de andre venter. Innspilte svar løser det: alle spiller inn et svar på 30 sekunder samtidig, og du lytter mens gruppen går videre til neste oppgave.

Lydsvar hjelper også yngre elever som forklarer en idé bedre muntlig enn skriftlig.

6. Bruk sikkerhetsvurderinger, men aldri alene

Å spørre elevene hvor sikre de er («1 = gjetter, 5 = helt sikker») er nyttig når det står ved siden av et ekte svar. Et selvsikkert feilsvar er en misforståelse som bør tas tak i nå; et usikkert riktig svar trenger forsterkning, ikke nytt stoff.

Alene forteller en sikkerhetsvurdering deg hvordan eleven føler seg, ikke hva hen kan. Kombiner den alltid med et spørsmål.

7. Stikkprøve med en exit ticket på to minutter

Avslutt timen med to eller tre spørsmål om dagens hovedidé. Hold dem korte, og la dem rettes automatisk der du kan. Da vet du før neste time hvem som trenger repetisjon og hvem som er klar til å gå videre.

Merk hvert spørsmål med en ferdighet («løse likninger», «preteritum»), så får du etter noen uker et bilde av fremgangen per ferdighet, ikke bare en poengsum per time. Det bildet er også det som gjør fremdriftsrapporter for foresatte verdt å lese.

8. Repetisjon i starten av neste time

Den beste sjekken av gårsdagens time skjer i dag. Start med tre raske spørsmål fra forrige uke. Hvis de fleste elevene svarer riktig, har du bevis for at læringen satt seg. Hvis ikke, vet du nøyaktig hvor du skal begynne.

Henteøving er en av de mest pålitelige måtene å styrke langtidsminnet på, og den fungerer samtidig som en forståelsessjekk uten ekstra forberedelser.

9. Lukk sløyfen med tilbakemelding eleven kan handle på

En forståelsessjekk er bare nyttig hvis noe skjer etterpå. Det kan være å forklare på nytt for gruppen, en kort kommentar til én elev eller et oppfølgingsspørsmål. Det viktigste er at tilbakemeldingen når eleven mens arbeidet fortsatt er ferskt, og at eleven kan svare.

En kort kommentar direkte på svaret («Se på linje 2 igjen: hva er 20 − 5?») virker bedre enn et generelt «sjekk utregningen din». Når elevene kan svare, blir tilbakemeldingen en samtale, og du finner ut om de virkelig har rettet feilen.

Slik henger det sammen: en nettime på 45 minutter

Du trenger ikke alle ni teknikkene i hver time. En enkel struktur dekker de fleste:

1. Repetisjon (5 minutter): tre spørsmål fra forrige uke som rettes automatisk.
2. Undervisning (15 minutter): forklar den nye ideen, og still så et nøkkelspørsmål som alle svarer på.
3. Øving (15 minutter): elevene løser oppgaver og viser utregningen; du følger med live og gir tilbakemelding.
4. Forklar det tilbake (5 minutter): én kort skriftlig eller innspilt forklaring.
5. Exit ticket (5 minutter): to eller tre spørsmål om dagens idé.

Hvert steg gir deg bevis fra hver elev. Ved slutten av timen vet du hvem som har forstått, hvem som ikke har det, og hvorfor.

Gjør det enkelt å få til i hver time

Det vanskelige med å sjekke forståelse på nett er ikke å kjenne teknikkene. Det er å bruke dem i hver eneste time uten ekstra forberedelser eller retting. Det er derfor vi laget LearnWorkly: spørsmål som retter seg selv, direktevisning av hvert svar og hver linje i utregningen, og tilbakemelding samlet på ett sted.

Vil du prøve disse teknikkene i neste time? LearnWorkly er gratis for opptil 10 elever, med alle spørsmålstyper inkludert.