# AfL-strategier: praktisk liste for barne- og ungdomsskolen

> AfL-strategier for britiske klasserom: de fem nøkkelstrategiene, med eksempler fra barne- og ungdomsskolen og tips for å slippe ekstra retting.

URL: https://learnworkly.com/no/blog/afl-strategies · Published 2026-11-14 · Tags: Formative assessment, Feedback

De fleste lærere i Storbritannia har sittet gjennom en planleggingsdag (INSET) om vurdering for læring. Mange gikk derfra med en bunke laminerte trafikklyskort og en vag følelse av at AfL betydde å skrive WALT («We Are Learning To», læringsmålet) på tavla. Forskningen bak er mer nyttig enn som så. Strategier for vurdering for læring, eller AfL-strategier (assessment for learning) for kort, er fem vaner som lar deg finne ut hva elevene forstår i løpet av timen, og endre det du gjør videre på grunn av det.

Denne listen tar for seg de fem nøkkelstrategiene én etter én og gir to AfL-eksempler, ett fra barneskolen og ett fra ungdomsskolen eller videregående, som du kan prøve i morgen. Hver del slutter med et råd om å holde arbeidsmengden nede, for en strategi som gir deg en time ekstra retting hver kveld, varer ikke til vinterferien i februar.

## Hvor de fem AfL-strategiene kommer fra

Begrepet vokste fram av arbeidet til Paul Black, Dylan Wiliam og Assessment Reform Group på slutten av 1990-tallet. Vil du ha bakgrunnen for selve underveisvurderingen, finner du den i vår [enkle guide til underveisvurdering](/no/blog/what-is-formative-assessment-tutors), så dette innlegget går rett til praksis.

I en kort artikkel fra 2006, [Assessment for learning: why, what and how?](https://discovery.ucl.ac.uk/10001126/1/Wiliam2006Assementforlearningorbit36.pdf), oppsummerer Wiliam den store ideen: Kunnskap om hva elevene har lært, brukes til å tilpasse undervisningen etter behovene deres. Han lister opp fem nøkkelstrategier:

1. Klargjøre og dele læringsmål og kriterier for måloppnåelse med elevene
2. Legge opp til effektive diskusjoner, aktiviteter og oppgaver i klasserommet som viser hva elevene har fått til
3. Gi tilbakemelding som tar elevene videre
4. Gjøre elevene til eiere av sin egen læring (egenvurdering)
5. Gjøre elevene til læringsressurser for hverandre (medelevvurdering)

Han skriver også at det å konsentrere seg om bare én av de fem gir effekt i seg selv. Det betyr noe for en travel lærer. Du trenger ikke alle fem på én gang.

## AfL-strategier i praksis: eksempler fra barneskole og ungdomsskole

### 1. Læringsmål og kriterier for måloppnåelse

Målet er at elevene vet hva de lærer og hvordan et godt arbeid ser ut før de begynner. Et læringsmål som skrives av i boka i starten av hver time, får sjelden til det. Å vise hvordan et godt arbeid ser ut, gjør det.

**Barneskole (Year 4, 8–9 år, skriving).** Før elevene skriver en beskrivelse av et sted, setter du to korte avsnitt side om side på tavla. Det ene er flatt, det andre bruker utvidede substantivfraser og en sammenligning. Spør klassen hva det andre gjør som det første ikke gjør. Skriv svarene deres opp som kriterier for måloppnåelse, med deres ord.

**Ungdomsskole (Year 10, 14–15 år, naturfag).** Før et seks-poengsspørsmål om osmose viser du tre anonyme svar fra i fjor som fikk 2, 4 og 6 poeng. Elevene rangerer dem i par og sier hva som skiller hvert svar fra det neste. Nå betyr vurderingsveiledningen noe for dem.

**Arbeidsmengde:** Lag kriteriene én gang og bruk dem igjen gjennom hele temaet. Hvis du retter etter dem senere, bruk de samme ordene, så elevene ser sammenhengen.

### 2. Diskusjon og spørsmål

Denne strategien handler om spørsmål og oppgaver som viser deg hva hver elev tenker, ikke bare hva de tre ivrigste hendene tenker. Ett godt bygd spørsmål kan fortelle deg mer enn ti raske.

**Barneskole (Year 2, 6–7 år, matematikk).** Spør: «Hva er størst, 1/3 eller 1/4?» Hver elev skriver et svar på et lite whiteboard og holder det opp når du har talt til tre. Hvis en klynge tavler sier 1/4 «fordi 4 er større enn 3», vet du nøyaktig hva du må undervise på nytt, og du vet det i løpet av de første ti minuttene.

**Ungdomsskole (Year 8, 12–13 år, historie).** Still et flervalgsspørsmål der hvert alternativ er en grunn elevene ofte gir. «Hva betydde mest for Vilhelms seier ved Hastings?» med alternativer for flaks, Haralds slitne hær, den spilte retretten og bedre våpen. Elevene bestemmer seg for ett, og forsvarer så valget sitt i par før du sier noe.

**Retting:** ingen. Kunnskapen er synlig i rommet, og du handler på den med en gang. Skriv det ene eller de to hengselspørsmålene inn i planen din, så du slipper å finne på dem der og da.

### 3. Tilbakemelding som tar elevene videre

God tilbakemelding gir eleven noe å gjøre, og eleven gjør det. En karakter alene, eller «bra jobbet, fortsett sånn», gir dem ingenting å handle på.

**Barneskole (Year 5, 9–10 år, matematikk).** I stedet for å sette hake ved hvert svar setter du en prikk ved linjen der metoden først går galt, og skriver «3 er feil, finn dem» nederst. Eleven gjør tenkingen.

**Videregående (Year 12, 16–17 år, engelsk litteratur).** Lever tilbake essayene uten kommentarer i margen. Gi klassen fire nummererte mål på tavla, og skriv bare et nummer ved hvert essay. Elevene finner målet sitt og skriver så om ett avsnitt etter det i timen.

**Arbeidsmengde:** Det britiske utdanningsdepartementets (Department for Education) [Marking Policy Review Group](https://www.gov.uk/government/publications/reducing-teacher-workload-marking-policy-review-group-report) sa at retting skal være meningsfull, håndterbar og motiverende. Tilbakemelding til hele klassen og koder kan oppfylle alle tre, så lenge elevene handler på dem. Sett alltid av tid i timen til at elevene kan svare på den, ellers er tilbakemeldingen bortkastet.

### 4. Egenvurdering

Egenvurdering er ofte den vanskeligste av de fem å få i gang, og den betaler tilbake innsatsen. Elever som kan vurdere sitt eget arbeid, slutter å være avhengige av at du forteller dem om det er riktig.

**Barneskole (Year 6, 10–11 år, lesing).** På slutten av en leseforståelsesoppgave markerer elevene spørsmålet de syntes var vanskeligst med en stjerne og skriver én setning om hvorfor. Du leser stjernene, ikke hele siden.

**Ungdomsskole (Year 11, 15–16 år, matematikk).** Før en prøveeksamen vurderer elevene hvor sikre de er på en liste med temaer, fra 1 til 3. Etter prøveeksamen sammenligner de vurderingen med poengene de faktisk fikk. Mange finner minst ett tema de trodde de kunne, men som ikke satt, og det er en langt bedre repetisjonsliste enn en du gir dem.

**Arbeidsmengde:** Egenvurdering skal spare tid, ikke gi mer arbeid. Hvis stjernene og vurderingene forteller deg hvem som trenger hjelp, kan du målrette tilbakemeldingen din i stedet for å skrive den samme kommentaren tretti ganger.

### 5. Medelevvurdering

Elever kan lære hverandre mye, men bare når de vet hva de ser etter. Uten tydelige kriterier blir medelevvurdering til «den er bra» og et smilefjes.

**Barneskole (Year 3, 7–8 år, håndskrift eller rettskriving).** Elevene bytter bøker i par og sjekker bare én ting, for eksempel stor bokstav i starten av hver setning. De setter et lite blyantmerke der en mangler. Den som skrev, retter det.

**Ungdomsskole (Year 9, 13–14 år, geografi).** Etter et øvingssvar på en eksamensoppgave gir du parene vurderingsveiledningen og en setningsstarter: «Du fikk dette poenget fordi … For å få neste poeng må du …» Hver elev må skrive ett konkret forslag før de leverer arbeidet tilbake.

**Din tid:** Sjekk et utvalg av kommentarene fra medelevene, ikke alle. Fem bøker per time er nok til å se om kriteriene er tydelige.

## Slik gjør du AfL-strategier uten ekstra retting

Den største trusselen mot AfL på de fleste skoler er arbeidsmengden. Ideene over har et felles mønster: Kunnskapen samles inn i timen, og du handler på den i timen. Papir fungerer fortsatt godt til dette. Små whiteboards, fingre i været og et raskt blikk over skuldrene er vanskelige å slå.

En skjerm hjelper når klassen er stor, eller når du vil ha en oversikt over hvem som svarte hva. I [LearnWorkly sin direktevisning](/no/features/live-view) svarer hver elev på en bærbar PC, et nettbrett eller en mobil, og svarene fyller et rutenett mens de jobber.

*[Image: Karakterboken for en pågående matematikksjekk i Year 9 (13–14 år) om lineære likninger: åtte elever, fem spørsmål, grønne celler for riktige svar, røde for feil, gule Rett-celler for åpne svar som ennå ikke er rettet, og tomme celler for spørsmål som ikke er besvart ennå]*

I karakterboken over har Daniel tre røde celler, og Grace har feil på det første svaret. Det er dem du går til først. De gule cellene er åpne svar, de som trenger din vurdering. Alt som har en fasit, er allerede rettet for deg, så rettetiden din går til arbeidet som trenger en lærer.

Dette passer også strategi 2. Et flervalgsspørsmål bygd på vanlige misoppfatninger gir deg en sjekk med et hengselspørsmål på sekunder. Et tegnespørsmål viser deg elevens utregning, ikke bare svaret. Alle 13 [spørsmålstyper](/no/features/question-types), inkludert tegning, lyd og fritt svar med vurderingsskjema, finnes i alle planer, også gratisplanen. Når du vil diskutere svarene med hele klassen, slår du på **Skjul navn** før du viser skjermen på tavla, og arbeidet blir materiale til en diskusjon mellom elevene uten at noen blir hengt ut.

## Hvor du bør begynne

Velg én av de fem strategiene og gi den en halv termin. Strategi 2 er det enkleste første steget for de fleste lærere, fordi den ikke krever retting og endrer de neste ti minuttene av en time med en gang. Når hengselspørsmål føles som rutine, legger du til strategi 3 og erstatter skriftlige kommentarer med koder og tilbakemelding til hele klassen. Egenvurdering og medelevvurdering kommer sist, når elevene har sett nok godt arbeid til å kunne vurdere det.

Hold det lite, og hold det gående. Ett spørsmål som viser deg hva hele klassen tenker, stilt hver time, gjør mer enn en komplett AfL-plan som ingen har tid til å følge.